14.09.2005

Intervju med Wiebke Pandikow
Av hensyn til at tyske venner kanskje leser denne siden, har vi valgt å skrive på bokmål.

 

Da Hjerleidelever var på besøk i Tyskland i mars 2005, fikk jeg som medfølgende lærer spørsmål fra en av elevene ved Stiftsschule St. Johann i Amöneburg om det var mulig å besøke Hjerleid som elev noen uker til høsten. Dette var det enkelt å innvilge. Eleven var Wiebke Pandikow.

Med Renate og Rainer Mengel fra den tysk-norske vennskapsforeningen i Nord-Hessen fikk Wiebke skyss til Norge.

 

På spørsmål om hvorfor hun ville komme som elev til Norge, svarer Wiebke at hun har vært i Norge 5 ganger tidligere, blant annet har hun vært på Nordkapp, i Vesterålen og Tromsø. Forrige sommer var hun også 2 uker på ferie på Otta. Foreldrene hennes sier at har man først fått Norgesviruset, blir man aldri kvitt det. Det samme viruset har tydeligvis også Wiebke blitt smittet av.

Kontakten med de norske elevene synes Wiebke har gått svært bra. Til å begynne med skulle de teste om hun kunne noe norsk, og det ble en slitsom første skoledag for henne. Det var ikke mange ordene norsk hun kunne, men etter hvert gikk kommunikasjonen greit på engelsk. Enkelte elever snakker også tysk med henne. Hun innrømmer at hun fremdeles ikke kan snakke veldig mye norsk, men hun forstår likevel ganske mye. Wiebkes egne inntrykk kan du lese om her.


Wiebke sammen med tyskklassen

Det var på forhånd avtalt at Wiebke skulle bo hos 2 familier under oppholdet her, på Lesjaskog og Dombås - halve tiden hos hver. Det tar et par dager å venne seg til å bo i en ny familie, sier hun, men foreldrene og familiene er veldig omsorgsfulle og opptatt av at hun skal ha det så bra som mulig.

I Tyskland bor Wiebke i en landsby som heter Wohratal – Halsdorf. Den har ca 850 innbyggere, og hun går ofte ut og treffer venner der. På Lesjaskog blir det mer familieliv, mens det på Dombås blir mer som hjemme. Begge deler har sine gode sider.

Flere av fagene på Hjerleid har Wiebke ikke hatt gode nok norskkunnskaper til å følge med i, derfor vil hun heller ikke si noe om hvordan nivået er i forhold til Tyskland. Dette gjelder samfunnsfagene, norsk osv. Realfag derimot er hennes område, og hun mener bestemt at nivået er høyere i Tyskland. Det er mye enklere faglig sett i Norge.

På spørsmål om hva som har vært vanskeligst for henne i Norge, svarer hun at det er å være dus med lærerne og bruke fornavnet deres. I Tyskland sier man hele tiden De til lærere og andre voksne, og hun sier at hun nesten har sperre mot å være dus og bruke fornavn på lærerne.

Wiebke har stort sett bare erfaring fra undervisningstimene på Hjerleid og et par samlingsdager på Otta, men hun mener det er roligere i en norsk undervisningstime enn der hun kommer fra i Tyskland.

Natur og biologi er Wiebke interessert i, og hun har vært med på mange turer. Av dyr i naturen har hun sett både rein, elg og moskus. Shopping og besøk i Åndalsnes og Trondheim har det også blitt.

Wiebke synes hun har hatt en utrolig fin tid i Norge. Hun har lært mye, ikke bare om nordmenn og hvordan vi lever her – det var kanskje hovedhensikten med å komme hit –  men også om seg selv. 

Hjerleid og undertegnede ønsker Wiebke god reise til Tyskland!
Det har vært interessant og hyggelig å ha deg på Hjerleid.
Vi kommer til å holde kontakt med deg, og håper vi kan treffes igjen, enten i Tyskland eller i Norge.

Viele liebe Grüße und alles Gute!

Jan Harald Syrstad

Til arkivet

2002-2006 © Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avdeling Hjerleid
 webmaster:
Jan Harald Syrstad